På folkemunne
Vidar Sandbeck
Je [A]kunne vøri snekker, je [Hm]kunne vøri smed,
je [E7]kunne vøri direktør hell blikkenslager [A]je.
Men je har nå alltid trivs[A7] så godt i [D]senga
i fun[E7]dering på hen je sku' tjene peng[A]a.
Je kunne vøri skredder, men la det tidlig bort
for inga mennesj' passte i de klea je fekk gjort.
Så da tenkte je det hele kunne fara
når ei mennesj' itte var som ho sku vara.
Da slo je meg på fela i nitten tretti to
og håret baki nakken min det lot je bære gro.
Men je likte slike glass med øl og vin i -
så je vart nok ingen Bull hell Paganini.
Så fekk je meg en butikk, og nei, da var je gild,
men jammen brann je inne, gutt, med fire spann med sild.
Og det verste for en kjøpmann, sku je mene,
er å henge over disken sin alene.
Når du blir grå ved øra og ingen ting går bent,
det er det ett å gjøra og det er å bli agent.
Gjennom rike, vakre bygder kan du kjøre
og gå inn og kåmmå ut med hue føre.
Je kunne vøri mye, je kunne vøri alt,
men enten fekk je gnagsår hell je snuble og ble halt.
Men jeg har da levd og gått på folkemunne
med et avgangsvitnesbyrd på noenlunde.
Kommentarer: