Dakota Kalle
Vidar Sandbeck
[G] [Am] [D7] [G]
[C] [D7] [G]
[G]Da han Dakota-[C]Kalle kom [G]hem frå Amer'ka
i [D7]rutete nickers og kuffert tå s[G]kinn.
Ja da vart det opp[C]standels' på h[G]jørnet ved kjerka
der [D7]alle sku helse med pen-nevan [G]sin
[G]Døm ville [Am]sjå på'n og [D7]ta på'n, døm ville [G]klå på'n og dra på'n,
for [C]han hadde [D7]gulltann som blinke i [G]vind
[G]Over alt der han [C]gikk kom døm flyg[G]andes etter
og [D7]mange var skyldt'n i sør og i [G]nord.
Det var tremenning, f[C]irspenning, h[G]alvbror og fetter
og [D7]slike han itte var kjint med før'n [G]for
[G]som ville [Am]sjå på'n og [D7]ta på'n, som ville [G]klå på'n og dra på'n,
for [C]han hadde [D7]gulltann og sylspisse [G]skor.
[G]Og han Dakota-[C]Kalle gikk [G]rundt som en greve
og [D7]åt kotteletter og nippe [G]likør.
Og han sa: Very [C]well, og var [G]vant tel å leve
et [D7]rikere liv i Junaiten, yes [G]sir!
[G]Og døm fekk [Am]sjå på'n og [D7]ta på'n, døm fekk [G]klå på'n og dra på'n,
tel [C]int'ressa [D7]slokne og alt var som [G]før.
[G]Og nå står døm og [C]prater på [G]hjørnet ved kjerka
og [D7]gidd itte nevne litt gull i e [G]tann.
Så det hjelp itte [C]stort om 'n [G]kjem frå Amer'ka
når'n [D7]itte slo rot i den høyere [G]stand.
[G]Døm vi'tte [Am]sjå på'n og [D7]ta på'n, døm vi'tte [G]klå på'n og dra på'n,
når 'n [C]itte er mer [D7]enn en almindlig [G]mann!
Kommentarer: