Mens toget drar forbi

av kaste94 19/02-2020
[D] [G] [D] [A] [D]



Æ [D]hører toget komme, i [G]skaret der i [D]sør,
og får en gammel følelse æ kjenner godt fra [A]før.
Det [D]synger stilt i [D7]skinna og [G]lukter tjære og [D]tre,
æ husker godt den tida æ fikk [A]lov å være [D]med.



Ref:

Fra [D]da til nå, ut[G]viklinga har tatt en tvilsom [D]vei,
for tid og råd, det teller mer enn tog for deg og [A]meg.
En [D]tidsepoke æ [D7]over for [G]gamle NS[D]B,
og alt blir styrt fra byen og det [A]kalles CT[D]C.



Den store lykta framme og fløyta den er lik,
ja, hundrevis av ganger har æ sett det komme slik.
Tok plass inni kupeen for å glide stilt avsted,
og landskapet omkring, det så du kun fra NSB.



Ref.


Solo: D G D A D



Lå toget etter skjema blei farten ganske fin,
æ telte slag i skinna og ganga vei og tid.
Så skreik det litt i bremsan' ved neste stoppested,
Ja, den gang var det samlingsplass og liv langs NSB.



Ref.



Nå står æ på perrongen, mens toget drar forbi,
og lager og stasjonen er vekk for evig tid.
Lønnsomhet går foran, ja, æ skjønner saktens det,
men lengter til den gangen her var stopp for NSB.



Ref.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger