Ei anna tid
KM Myrland
Vårt f[C]ørste håndtrykk, svei som ild i mi [G]hand
Æ ble slått med undring, e dette nye såre [C]band?
Og vi har aldri [C7]hatt noen spesiell k[F]ontakt
Men tankens p[G]lage har en egen følsom d[C]rakt
Refr
Ei anna[F] tid, et anna s[G]ted og æ [F]skulle ha latt dæ få fo[C]rstå det
Men [F]sånn som tingan står, e det i[G]ngenting å rå med
[F]For du ville jo ha m[G]issforstått og [C]trudd du vær tro[Am]fe
Så det som [F]hjertet mitt e fylt [G]av, får æ, aleina leve m[C]ed
Ved vårt andre møte, kryssa øyan og et smil
Det blei så vanskelig å holde nøytral stil
Du tok mæ innte dæ, vi sa hei takk for sist
Nu e flammen verre, og æ føle mæ så trist
Refr
Ei anna tid...
Vårt første handtrykk, svei som ei lyn i hand.
Siste vers skal være makt ikke drakt.