Nortabs

[Em]Langt oppi fjella der [G]trølla bur 

[D]gjenge det ei jente rondt i T[A]elemarks natur.
[Em]
Ho e’ forheksande skjønn, me[G]d langt lyst hår.
[D]
Ho har vandra dessa skogan’ i[A] åttehondre[Em] år.


S[Em]å ver på vakt og hør[G] mitt råd min venn: 

[D]Slær ho kloa i deg slepp du [A]aldri laus igjen.
[Em]
Ho lokkar deg med[G] inn i sitt fjell,
[D]
og der må du leva i evighet som[A] trell.
[Em]

Men du, du, du! Du må no[G]k høre litt på meg.
[D]Det e’ råd i denna visa som vi’ [A
]hjølpe på din veg.

[Em]For du vi’kje leva i [G]evighet som trell;

[D]så sjå nå etter rova - det kan [A]redde deg i kveld.

[Em] [G] [D] [A] [Em] [G] [D] [A]



Vakrare jente kan du aldri ha, 

men merk mine ord; at skinnet kan bedra.

Ho vi’ lokke deg med så langt som det gjeng an

i sin evige søken etter ensom mann.

Så tek ho i frå deg friheten du har 

og elt som e’ igjen e’ skyggen a’ ein kar.



Men du, du, du! Du må nok høre litt på meg. 

Det e’ råd i denna visa som vi’ hjølpe på din veg.

For viss du’kje trur på tussar eller trøll

så tru heller ikkje ho som lovar huldersølv.