Nortabs

(A cappella)

Anna du går, med en rose i ditt hår,

er det minner som du har fra glemte år

vi hørte at du sa, han skulle møte deg i dag,

å ta deg med til slottet i det blå


Hun er [C]en og førr og hennes p[Bb]appa sier un[C]gen,
og a[C]lle hennes ve[Bb]nner har gitt seg [C]opp
å A[F]nna [Em]har fått f[Dm]øle sk[G]arpe tu[C]ngen,
der hun g[C]år hverdag og legger blo[Bb]mster på en g[C]rav


A[D]nna du går med en r[G]ose i ditt h[D]år,
er det mi[D]nner som du har fra glemte [A]år,
vi hø[D]rte at du[F#m] sa, han skulle m[G]øte deg i d[D]ag,
å [D]ta deg med til sl[A]ottet i det[G] blå[G/A][G/B][D]


I yn[D]gre år var hun va[C]kker som en r[D]ose,
og ma[D]nge unge fr[C]iere måtte b[D]lø
for t[G]il en r[F#m]otløs m[Em]ann, tapte h[A]un sitt hj[D]erte,
da h[D]an forsvant ville A[C]nna bare [D]dø.


A[E]nna du går med en r[A]ose i ditt h[E]år,
er det min[E]ner som du har [E/D#]fra g[E/C#]lemte [B]år,
vi hø[E]rte at du s[G#m]a, han skulle m[A]øte deg i d[E]ag,
å ta deg med til slo[B]ttet [A]i det b[E]lå


(A cappella)

Anna du går med en rose i ditt hår,

er det minner som du har fra glemte år,

vi hørte at du sa, han skulle møte deg i dag,

å ta deg med til slottet i det blå