På Kanten
Bertine Zetlitz
[A] [D] [A] [D]
[Vers 1]
På [A]kanten, på kanten
Jeg [D]står her på kanten
Jeg [A]skrev det på lappen,
og t[E]ror at de fant den
Så [A]lett å forklare
med s[D]irlige tegn
Og s[A]litne klisjeer
om [E]tårer og regn
Og [F#m]motet vil holde, om n[D]ervene ryker
På k[A]anten der vet jeg de [E]smarteste stryk[A]er[D][A][D]
[Vers 2]
For [A]det va'kke lov det
at j[D]eg ville ha deg
For [A]vi er for like
og s[E]tørst var nok sviket
Og f[A]allet og savnet
som i[D]ngen sku' kjenne
Og [A]hvis de får høstet
meg i[E]nn kan de glemme
For [F#m]det va'kke lov det
at j[D]eg ville ha deg
Jeg [A]tapte nok, lot dem
ta dr[E]ømmen ifra fra meg[A]
[D] [A] [D]
[Bro]
[E]Jeg gir meg mens [D]leken er [A]god
[A]Mister deg a[E]ldri i[F#m]gjen
[E]Som en drøm deler n[D]atten i to
[A]Vinger med [E]videre s[F#m]penn
[A]Mister deg [E]aldri i[F#m]gjen
[Vers 3]
På k[A]anten, på kanten
Jeg [D]står her på kanten
Jeg s[A]krev det på lappen
og [E]tror at de fant den
Og [A]først vil jeg falle
og [D]så vil jeg sveve
for [A]det jeg gjør nå
det er [E]ikke å leve
Og [F#m]motet vil holde
om re[D]mmene ryker
På [A]kanten der vet jeg
de s[E]marteste stryker[A]
Kommentarer: