Nortabs

Melodi: Trond Wagelid
Tekst: Hans Aleksander Hansen


Der hvor Sc[Em]hultzgatas malingslitte r[D]ønner
på kommunens strenge ordrer rives n[Em]ed,
går jeg frikar blant Wildenveyske bø[D]nder
og kan tigge meg en slant i ro og fr[Em]ed.
Kamera[G]ter fra galeien mot meg sl[D]enger:
Store Festninge`n og Stimer`n og han N[Em]ils.
Kloss ved ø[G]lbutikken teller vi opp p[D]enger,
og så kj[Em]ingser jeg min m[D]orramat med p[Em]ils.



Animer`t jeg for dagen holder talen,
sult og fattigdom er ikke mitt motiv.
Store Festningen klapper i finalen
som er preget av et dobbeltrensa liv.
Etter trolleybussen bidevind vi slingrer.
Ved en redervilla sangeren får los,
og i sølvdiskanten stemmebåndet skingrer:
- Jeg er sjømann, jeg er arbeidsløs matros.


Det er småfekting og handel, morske mister,
men for skjønneren er saken soleklar.
Til å låne er bedre folk artister,
vis barmhjertighet mot kunstens proletar,
I ærbødighet kvartetten viser kverven,
mens den tar en sang foruten noteblar.
Og på venners vegne takker jeg for skjerven
før vi knaller vekk på flate foteblar.