Nortabs

Ved [Am7]dagens gry Ma[E7]ria Magdal[Am]ena sorgfull gi[E7]kk
til g[Am]raven for å [B7]se sin [E7]frelser [Am]kjær.[Dm][Am]
Men [Am7]der i morgens[E7]olens stråler h[Am]un oppleve f[E7]ikk,
at [Am]han oppstandel[B7]sen og [E7]livet [Am]er.[Dm][Am]

Ref:
Å, [A7]si meg hvorfor [Dm]gråter du, når [G7]Jesus sier [C]vant?[E7]
For [Am]deg og meg han [H7]full forløsning [E7]fant.
Så [Am7]gå min kjære v[E7]enn til ham som a[Am]lltid deg fors[E7]tår,
han [Am]lever han som [B7]alle [E7]ting for[Am]mår.[Dm][Am]


Selv Peter som fornektet ham, fikk hilsen til seg sendt
fra han som seiret over død og grav.
I håpløshet og mørke ble en håpets stjerne tent,
og han fikk se Guds store nådehav.

På veien ut til Emmaus de to disipler gikk,
de talte der om Jesus og hans død.
Men Jesus åpenbarte seg, han åpnet deres blikk
all sorg forsvant da han brøt livets brød.

Johannes gråt i ensomhet, forvist til Patmos ø
å åpne boken ingen kan formå.
Da så han offerlammet som for verden måtte dø,
men levende han Judaløven så.