Nortabs

[G]Mors lille [G]Ole i [D]skogen [D]gikk,
[G]roser på [Bm7]kinnet og [D]solskinn i [D]blikk.
[Bm7]Leppene [Bm7]små er av [C]blåbær blitt [Am]blå:
«Bare [D]jeg [D]slapp her så [C]ensom å [G]gå»


[G]Brummeli[G]brum! Hvem [D]kommer [D]der?
[G]Buskene [Bm7]knaker, en [D]hund det nok [D]er
[Bm7]Pelsen er [Bm7]lodden, men [C]Ole blir [Am]glad.
«En [D]kamerat,[D] det var [C]bra! Å, go`[G]dag!»


[G]Klapper så [G]bjørnen med [D]hender [D]små,
[G]rekker fram [Bm7]kurven: «vil [D]du smake [D]på?»
[Bm7]Bjørnen, han [Bm7]sluker nå [C]alt det som [Am]er
«Hør d[D]u, jeg [D]tror nok du [C]liker slik b[G]ær.»


[G]Mor kom og [G]så dem, å [D]du som hun [D]skrek
[G]Bjørnen ble [Bm7]redd og for[D]svant som en [D]strek
Å, [Bm7]hvorfor [Bm7]skremte du [C]unna min [Am]venn?
Å, kjære [D]mor, [D]be ham [C]komme [G]igjen!