Aurora den Røde

av FredrikRS 02/10-2021
Teksten er fra Nordlands Trompet av Petter Dass

      C          G/H      Am        G
Alt fra den tid solen i Skytten inngår
    F           Dm       Am      G
og til hun sin gang uti Fiskene får,
    F           C/E       Dm7    F
forborger hun stedse sitt øie:   
     C        G/H     Am       G
Går moxen om høyeste middag i vann
    F         Dm       Am       G
så der ikkun vises av dagen en rand
    F          G         C
mot østen ved bjergenes høye.
    Em                              Am
En time fremgår hun med strålende hjul,
   F            Dm         Am         G
en anden stund henne bak fjellet i skjul
      F        Dm            Am  G
fremskinner i gård hos vår grande.
    Em                              Am
Nu halver hun øyet, nu har hun det hel,
   F         Dm          Am         G
nu atter fordølger seg slet for en del,
    F         G         C
så vexles de gyldende brande.

   C          G/H       Am        G
I medens har bonden ei synderlig kår,
   F            Dm        Am           G
i mørk han seg legger, i mørk han oppstår,
    F           C/E        Dm7      F
en natt til den annen mon rope.     
    C        G/H        Am      G
Ti vinteren fører stedsvarende mørk,
    F        Dm        Am      G
innfaller i landet som over en ørk
 F        G         C
uendelig netter tilhope.
     Em                                    Am
En spørger: Hør broder, hvor langt er til dag?
   F            Dm         Am          G
En annen mann spørger med lengsel og plag:
     F         Dm       Am  G
Vil dag ikke snarligen vorde?
      Em                        Am
Den tredje klager at natten er lang.
      F       Dm       Am        G
Det klagemål høres så mangen en gang
      F         G        C
når Skamtid er kommen i gårde.

      C          /GH       Am         G
Tvert om når at sol er i Tvillingens hus
    F         Dm       Am         G
meddeler hun landet et yndeligt ljus
     F        C/E      Dm7       F
det sommeren varer til ende.     
    C        G/H         Am        G
Og dummeste nat, vel en favn over vand
    F           Dm        Am        G
beskinner båd´ netter og dage vårt land
     F       G         C
ved måneder to eller trende.
      Em                               Am
Enn svær jeg og vitner at hvilken en dreng
    F           Dm          Am      G
som oppstår og går seg med solen i seng
     F         Dm         Am  G
han neppelig skal seg forsove.
   Em                             Am
O sommer, kjærkommen til alles behag
     F         Dm         Am        G
på hvilken at natten den lyser som dag
    F          G         C
og fugle sin skapermand love.

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger