Nortabs

Rekkene

[C]Jeg fødtes på et sykehus i [Dm]nitten-ått-og-førr
i den s[G]alen der de la meg var det s[F]eksti barn fra f[C]ør
alle nummer har jeg glemt, men våre [Dm]senger husker jeg
de var op[G]pstilt i to rekker med en [F]midtgang mellomse[C]g

Og siden ble jeg eldre og min skolegang tok til
det ble skrevet i en protokoll at jeg var flink og snill
det var mye gøy på skolen for vi lekte og vi sloss
og spaserte inn i rekker med en midtgang mellom oss

Og rekker ble det mer av da jeg ble en militær
jeg gjorde alt de ba meg om og skjøt med et gevær
jeg var menig 83 og spesialist på stram giv akt
vi var hundrevis av nummer som masjerte pent i takt

Men nå er jeg blitt gift og har fått fire friske barn
og de går nå de samme gamle rekkene som far'n
jeg står jo litt i køer selv, det æ'kke fritt for det
og nummer har jeg enda, det er to-to-seks-to-tre

Men jeg gruer meg til døden under kirkegårdens trær
for jamen står jo støttene på rekker også der
da møtes vi i døden på geledd fra nord til sør
alle vi som lå på fødesal i nitten-ått-og-førr