Nortabs

Des[Am]ember, du e mørk og tung,
du s[C]omle med å komme dæ avg[G]årde
og [Am]ennå e du alt førr ung,
og [C]ennå e du alt førr [G]ung.

Ref.:
V[C]ær førsiktig, det e skj[F]øre ti'e
[G]nu når dagen nesten har f[E]ørlatt.
Det e v[F]anskelig å se kor man [G]egentlig e,
på v[F]eien kan det være gl[G]att.

Men v[Am]i har glemt å ta kalender'n frem
og s[C]ånn e det ofte med d[G]esember
den f[Am]år oss til å huske det vi gl[G]emt'.

Ref. x2:
V[C]ær førsiktig, det e skj[F]øre ti'e!
H[G]usk å blås' ut lysan når du d[E]rar,
førr et l[F]ys kan brenne ned nesten f[G]ør du ane det,
og d[F]a kan du miste det du h[G]ar.

Du s[Am]kulle være fylt av fred
og v[C]i skulle bare være hj[G]emme
og l[Am]angt ifra et anna sted
og l[C]angt ifra et anna st[G]ed

Ref.:
V[C]ær førsiktig, det e skj[F]øre ti'e!
H[G]usk å ta på varme ytterkl[E]ær.
Og k[F]ommer du igjen, d[G]esember, min venn
så v[F]eit du at æ vente på dæ h[G]er.

V[C]ær førsiktig, det e skj[F]øre ti'e!
H[G]usk å ta på varme ytterkl[E]ær.
Og k[F]ommer du igjen, d[G]esember, min venn
så v[F]eit du at æ v[G]ente på dæ h[C]er.