Nortabs

Frå Eggums "Heksedans" (1977).
Mellombels oppsett med forbehold om feil

Capo I


Vers I

[D]Gamle kame[D7]rater har for [G]lengst gått h[D]jem,
og låst inn l[A7]ykken i sitt eget [D]hus.
[D]Min forpinte n[D7]ye klasse står og [G]ler av de[D]m
med sine l[A7]epper imot fylte k[G]rus.


ref.

[D]Kom vil du [A7]være m[G]ed
på K[F#7]lister K[G]afe?
Hvert [A]ord er [D]fritt
og v[A7]erden er d[Bm]elt i [A]svart og [D]hvitt.


Vers II

[D]Hør, min triste [D7]bror vil ta sitt [G]liv igj[D]en.
Han leser [A7]opp sin nye nekro[D]log.
[D]Ingen lærte [D7]ham å kjenne,
men han må [G]ha ti sp[D]enn
så han kan h[A7]oppe foran siste [G]tog.


ref.

[D]Å, fyll ditt [A7]glass, bli[G] med
på K[F#7]lister K[G]afe,
hvor [A]tiden s[D]tår
og h[A7]ver mann er [Bm]sint, men [A]aldri [D]slår.


Vers III

[D]Se, min kunstner[D7]-venn har hatt su[G]ksess på n[D]y,
han har et s[A7]var på alt i sine g[D]lis.
[D]Kjentfolk vil sl[D7]å av en prat, men de e[G]r bare til [D]bry.
Han plages s[A7]tort av både ros og r[G]is.


ref.

[D]Å, snik deg [A7]inn og s[G]e
på [F#7]Klister Ka[G]fe,
el[A]itens r[D]us,
når de [A7]dikter opp [Bm]sin bi[A]tre bl[D]ues.


Vers IV

[D]Se, min stolte[D7] søster vil ha [G]revolusj[D]on
og rapport[A7]erer til sin pils i k[D]veld.
[D]Hennes stensil[D7]erte sannhet er bl[G]itt en p[D]asjon,
men hun sier [A7]aldri hva hun mener[G] selv.


ref.

[D]Å, slå deg [A7]løs, vær m[G]ed
på K[F#7]lister Kaf[G]e
hvor [A]blinde s[D]er,
og gr[A7]åter i k[Bm]or, mens v[A]erten le[D]r.


Vers V

[D]Alle små b[D7]ohemer ser sin [G]kran er s[D]tengt
og frie kv[A7]inner står med åpne sk[D]jød.
[D]Deres aggr[D7]esjon er druknet, og deres l[G]ommer v[D]rengt,
og verten t[A7]jener sitt solide b[G]rød.


ref.

[D]Å, vi har s[A7]att oss f[G]ast
i K[F#7]lister Ka[G]fe.
De [A]doper [D]oss,
så vi [A7]ikke tø[Bm]r gå ut[A] og sl[D]åss.

---

Ein takk til Kenneth