Nortabs

Fjosen te Ola!

[G]no rydda dei [D]vekk dei [Em]einslege [D]minne
[C]tå da som har [D]vore han [C]Ola sitt [G]hus
[G]men ein gong i [D]tide stod [Em]bonden dar [D]inne
[C]å mjelka og [D]fora og t[C]ok seg ein s[G]nus


[C]høyre du [G]susen tå [D]fjosen te[G] Ola?
dar [C]Bonden[G] han mjøl[Em]ka morgen[D] og kveld?
no [C]ligg da ei [G]ro øve [D]tufto å [Em]staden
no [G]kvila ein [D]mann ette [Em]slitsomme [G]slag


Vers 2.
[G]so døyde han [D]Ola eit l[Em]iv bar te[D] ende
[C]men fjosen ho [D]klarte se[C]g år ette[G] år
[G]ho stod dar å v[D]akla da e [Em]slek so hen[D]de
[C]eit hus vert[D] åleina n[C]år eigaren d[G]rar

Ref.

Vers 3.
[G]i svert långe[D] tie sto [Em]fjosen å [D]sturde
[C]ho kjende seg [D]gamal me [C]verkjande[G] kne
[G]ho sakna han Ol[D]a som pass[Em]a på henne[D]
[C]so kom da ei[D]n storm o[C]g då la ho s[G]eg ned

Ref.



Vers 4.
[G]so no veks da[D] bloma da[Em]r Olaen M[D]jølka
[C]å no har ein f[D]jos fått [C]endelig r[G]o
[G]me tenkje so li[D]te på da s[Em]om har vore[D]
[C]no susa da b[D]ere ein v[C]ind dar ho s[G]tod

Ref x2