Nortabs

Tekst: Hans Børli

Capo 2. band

Det var r[D]ått, det var k[Hm]aldt,
det var [Em]armod og [A]alt
som gjør st[Hm]iene t[F#m]unge å tr[Em]ø.[A]
Men en dr[D]øm lyste st[Hm]øtt
med et bl[F#m]odskjær så [Hm]rødt
som ei s[Em]undtråkket tr[A]an’bær i sn[D]ø.

Det var [D]øks, det var pl[Hm]ikt,
det var gr[Em]ovslit og sl[A]ikt
som gjør s[Hm]angene [F#m]grå i ditt br[Em]øst.[A]
Men en dr[D]øm lyste l[Hm]ell,
som en k[F#m]rypskytter-[Hm]eld
innpå fr[Em]edlyste sk[A]oger ved h[D]øst.

Det var sv[D]art, det var kv[Hm]itt,
det var h[Em]immel og v[A]idt,
det var l[Hm]ier der v[F#m]årsola sk[Em]ein.[A]
Je vil t[D]akke deg, land!
Og her [F#m]har du mi h[Hm]and –
Ho er sv[Em]art, ja – men sk[A]itten er r[D]ein.

Je vil t[D]akke deg, land!
Og her [F#m]har du mi h[Hm]and –
Ho er sv[Em]art, ja [G]– men sk[A]itten er r[D]ein.