Nortabs

[Em] [C] [G] [Em] [C] [D] [Em] [C] [G] [Em] [D]



[Em]Ligge her i kveld i [D]mørket heilt [Em]aleina,
rommet [C]rundt mæg det [G]føles så [D]tomt.
[Em]Frykten sige' på som et [D]lass av tunge [Em]steina,
uten [C]hjelp så [D]veit æ'kje [Em]råd.


[Em]Mye rart he skjedd, he snutt [D]livet heilt på [Em]håve,
og æg [C]føle mæg [G]trist og for[D]latt.
[Em]Tankan [Em/F#]sorre [G]rundt, æg [G/F#]kjæme [Am]aldri te å få [Em]sove,
ja, nå [C]trenge æg [D]hjelp i frå [Em]dæg.

Plutse[C]lig kjenne [G]æg noen [D]æ her hos [Em]mæg,
og æg [C]kjenne ein [G]fred her og [D]nå.



Ref:

For æg [C]he ein [G]gud som he [D]tid te [Em]mæg,
som [C]kjenne te [G]mine be[D]hov,
Ja, æg [C]he ein [G]gud som bes[D]kytte [Em]mæg
mot [C]frykten som [G]virke så [D]stor[Em]



[Em] [C] [G] [Em] [D]



[Em]Æ du ein av dei som [D]kjempe heilt a[Em]leina,
skjule [C]såran' som [G]andre he [D]skapt.
[Em]Oppreist[Em/F#] utenp[G]å, [G/F#] men  [Am]inni heilt for[Em]steina,
knust av [C]sorgen og [D]alt som gjekk [Em]tapt.

Men han [C]bar dine [G]sår, gjorde [D]vinter te [Em]vår,
kan du [C]kjenna Guds [G]fred her og [D]nå?


For du [C]he ein [G]gud som he [D]tid te [Em]dæg,
som [C]kjenne te [G]dine be[D]hov,
Ja, du [C]he ein [G]gud som bes[D]kytte [Em]dæg
mot [C]frykten som [G]virke så [D]stor



Ja, du [Em]he [Em/F#]ein   [G]gud som vil [D]ha kon[G]takt,
han [C]elske [G]dæg, ja det [D]he han [Em]sagt.
Du [C]he ein [G]gud som he [D]tid te [Em]dæg,
som [C]alltid vil [G]ver der å [D]passa på [Em]dæg.



[Em] [C] [G] [Em] [C] [D]
[Em] [C] [G] [Em] [D] [Em]
[C] [G] [Em] [C] [D] [Em]
[C] [G] [Em] [D] [Em]

[Em] [C] [G] [Em] [D] [Em]