Nortabs

VERS 1

[Em]Det er mange nå som hevder[D] deres barndom var traumatisk
[G]men i Sør Audn[D]edal skjedde det i sin tid [C]noe helt t[D]ragisk[Em]
[Em]Der bodde det ei kone, uten mann og [D]barn
[C]Hun hadde huset fu[D]llt av vind[C]unker, R[D]andi v[Em]ar hennes navn.

REFRENG:
[C]Det var Randi som ødela b[G]adeplassen vår
[D]Hun knuste vinflasker til st[Em]ore skår
[C]Og tømte ut skårene i[G] vannet ved stranda
[D]Lusket i skauen og lo [Em]av at barna, gr[Em]åt.


VERS 2
[Em]Du skjønner Randi hun var [D]født i 1893,
[G]Overlevde begg[D]e verdenskrigene Kan være v[C]ondt nok b[D]are det[Em].
Hun s[Em]olgte vin og overlevde på soldate[D]ne sin slant
[C]Men så kom den fæl[D]e freden, o[C]g kunden[D]e henn[Em]es forsvant.
Hun satt[Em] igjen alene, og tenkte o[D]lme tanka
[G]Betjente de få[D] karane som fortsatt til hu[C] vanka.[D][Em]

(REF)

VERS 3
[Em]Helene var den første, som[D] trampa hardt nok i det
[G]Selv om alle h[D]jalp og bar ho hjem, så måt[C]te hun amp[D]utere.[Em]
De vo[Em]ksne telegraferte, ja, jakten var[D] i gang
[C]På hvem som kunne [D]finne på å [C]gjøre no[D]e sånt[Em] mot et lite barn

Men Rand[Em]i satt i stolen, I Skjenk[D]estuen sin
[G]Hun nektet for[D], og bannet på at barn var [C]løgnaktige[D] svin.[Em]

[Em]Etter at ho daua, så smalt[D] et lyn rett ned
[G]Alle sprang bo[D]rt til Skjenkestova, og så [C]huset bren[D]ne ned[Em]
(REF X2)



Kjetil Eilertsen © 2022