Nortabs

Arne Løland



[D] [G]


Heilt frå [G]presten sa amen har me alltid holdt sammen,
æ og [D]du, æ og [G]du.
I ei kjærlighetsramme, mot et mål langt der framme,
æ og [D]du, bare æ og [G]du.[G7]


Ingen [C]får ødelegge, æ me [G]enige om begge,
æ og [D]du, æ og [G]du.
Ingen[C]ting kan forandre at me [G]elsker hverandre,
æ og [D]du, bare æ og [G]du.


[D] [G]


I et hus hen i lia, ska me utnytte tia,
æ og du, æ og du.
Dersom Amor æ blant oss, ska me elske og forplante oss,
æ og du, bare æ og du.


Sjøl om innkommet æ lite, ska me streve og slite,
æ og du, æ og du.
Og dersom uvennskap rammer, ska me gå gjennom flammer,
æ og du, ja bare æ og du.


Om me [C]ikkje har dagen, så forstår me einannen,
æ og [G]du, æ og [C]du.
Ingen storm kan ødelegge det me lever for begge,
Æ og [G]du, ja bare æ og [C]du.[C7]


Om [F]kjemien æ base, tar me [C]syre i glaset,
æ og [G]du, æ og [C]du.
Hvis me [F]skriker i sinne, lar me [C]kjærlighet vinne,
æ og [G]du, ja bare æ og [C]du.


[C] [C/H] [C/Bb] [A]


Blir me [D]sjuke på jorda, ja då hjelper dei orda,
æ og [A]du, æ og [D]du.
Og hvis døden sko’ vinne, har æ trøst i ditt minne,
om æ og [A]du, ja bare æ og [D]du.[D7]


Men om [G]ulykka kommer, får me [D]atter ein sommer,
æ og [A]du, æ og [D]du.
For i [G]himmelens rike vil han [D]sikkert forlike,
æ og [A]du, ja bare æ og [D]du.