Maria
Bjørn Eidsvåg
[G]Stille, [C/g]stille var [G]natten[C/g]
[G]him'len var [C/g]regnfull og [G]tung[C/g]
[G] frykt var [C/g]i hennes [G]øyne[C/g]
Ma[G]ria var [C/g]vakker og [G]ung
Hun visste hva som [Am]ventet[Amsus4][Am]
stillheten ga [G]svar[C/g][G]
Hun var den neste i [Am]rekken[Amsus4]
[D] skjebnen var [G]hard[C/g][G]
Natten skjuler bødlenes gjerning
men dagslyset avdekker spor
det er ingen i Marias celle
et barn roper på sin mor
På juntaens alter
til bødlenes fryd
ble Maria uskadliggjort
drept av juntaens spyd
På en stadion i Santiago
skjedde dette en natt
Nok et liv måtte ofres
nok et barn ble forlatt
Maria hadde kjempet
for sitt barn og sitt land
en kamp som hadde krevet
hennes far, hennes søster og mann
Hører du skriket fra Maria
ser du hennes ødelagte kropp
ser du hennes søster i Soweto
hun er sort og blir hånet og slått
La skriket ditt runge, [Am]Maria
La det [D]høres over hele vår [G]jord
Fra «Bakerste benk» (1978)
Kommentarer: