Nortabs

[C#m]

[C#m]oooo[F#m][H][A][C#m][F#m][H][A][F#m][C#m]


[E]Ein gong kom kjærteiken [A]heilt av seg [H]sjølv,
og kvør [A]dag den va av [H]sølv.
For du [A]gylte kvør ein [H]augneblink med [E]hugjen fri,
og [A]blenda va eg [H]mæ på reisa [A/C#]di[H/D#]



Dagar som sand ut av hendane renn.
Om du tvilar, ja, sø kjenn.
Den eine som den andre ut i vinden fer,
og tide som me he den reiser der.
ja, [H]tide som me he den reiser [E]der.



[C#m]oooo[F#m][H][A][C#m][F#m][H][A]



Løv meg å vera sjå meg all din dag.
Ja, det løva me i lag.
Sø gav eg deg ein ring, ja det va lettvint gjort.
Sø luska au den dagjen stille burt.
Sø luska au den dagjen stille burt.



[C#m]Sø langt, så [F#m]langt,
Sø [H]langt som vinden greier å jaga [A]bylgjune blå.
Sø [C#m]langt, så [F#m]langt,
Sø [H]langt som vinden greier å jaga [A]bylgjune blå;
[F#m]Der skø eg fygje deg, min [C#m]venn.
[A]Der skø me [H]finne dei ig[E]jen.



Og [Cmaj7]ute luskar styggjen og skiljer deg frå meg.
Og [C]visste me, sø hae me no[H7]k kome oss i veg.
Og eg ha’ [Dm]børi deg på armen gjænom skog og over fjell.
Og du ha’ [G#m]halde meg i hånde gjænom juv og myrke gjel.
Og eg ha’ [F#m]strekt meg etter deg, og du ha’ [H]strekt deg etter meg.



Sø [C#m]langt, sø [F#m]langt,
sø [H]langt som sola greier å fygje [A]bylgjune blå.
Sø [C#m]langt, sø [F#m]langt,
sø [H]langt som sole greier å fygje [A]bylgjune blå;



[C#m]oooo[F#m]o[H][A][C#m][F#m][H][A]


[F#m]Der skø eg fygje deg min [C#m]venn, [A]der skø me [H]finne dei ig[E]jen.