Nortabs

[E] [A] [F#m] [E] [H] [E]


[H]Har du møtt ensom pilgrim her på [E]ferden,[C#m]
venne[F#]løs, alene, oversett og [F#m7]glemt.[H]
Kanskje [E]er han blant de minste her i [A]verden,[F#m]
men til [E]frelse også [H]denne er bes[E]temt.



Har du aldri tenkt hva ensom pilgrim føler,
der han ser de andre glade drar avsted.
Du frimodig er, men ensom pilgrim nøler,
for han føler titt han er ei regnet med.



Har du [A]aldri tenkt at denne ensom [E]pilgrim er din [C#m]bror,
som er [F#7]like meget [F#]verdt for Gud som [F#m7]deg.[H]
Kanskje [E]mest av alle trengte han et [A]ømt og vennlig [F#m]ord,
som kan [E]lyse opp på [H]ensomhetens [E]vei.



Kanskje mangler han den ytre fine drakten,
som vi andre ofte ser så meget i.
Kanskje eier han den indre, rene drakten,
som i Herrens øyne eier størst verdi.



Har du aldri tenkt at denne ensom pilgrim er din bror,
som er like meget verd for Gud som deg.
Kanskje mest av alle trengte han et ømt og vennlig ord,
som kan lyse opp på ensom pilgrims vei.



Solo:
[A] [E] [C#m] [F#7] [F#] [F#m7] [H]
[E] [A] [F#m] [E] [H] [E] [C]



Vil du [C]tjene Jesus slik som han be[F]gjærer,[Dm]
spre litt [G]solskinn på en ensom pilgrims [Gm7]vei.[C]
Det er [F]nettopp hva vår Frelser selv oss [Bb]lærer,[Gm]
”Hva I [F]gjør mot disse [C]har han gjort mot [F]meg.”



Når engang vi samlet står for Herrens trone,
ensom pilgrim vil da også møte der.
Også han har vunnet livets skjønne krone,
Selv om glemt og ensom han fikk vandre her.



Da vil [Bb]ensom pilgrim stråle med en [F]himmelsk herlig[Dm]het,
glad han [G7]synger i de frelstes jubel[Gm7]kor.[C]
Glemt er [F]savnet som han følte etter [Bb]venners kjærlig[Gm]het,
da han [F]trett og ensom [C]vandret her på [F]jord.