Nortabs

[Em]



Å [Em]e det som med mæ [D]skje? Venter [C]på dæ, men [Am]du e bare [D]der.
Å [Em]ska æ i [G]gronnen [D]gjørr? Må’kkje [C]mase meir, og [Am]tør ikkje [D]spørr.

[C]Du e jo mere [D]med daen lang, så derfor [G]skriver [G/F#]e min [Em]sang.
[Am]Nærme, men liavel langt i [D]fra, han va [C]vis, han som [D]det ei gang [Em]sa.



Ref:

[C]For nå har æ [D]jo bestemt mæ det, så e får [G]vente [G/F#]litt og [Em]se.
[C]Det e’kje alltid [D]lie lett, når æ [C]bare vil ha [D]du, rett og [Em]slett.



Gått ei god stond nå, sia e begynt’ å kikke dæ på,
men då va du med mann, så då hadde e ro og forstand.

Men nå e du endelig blitt fri, og e vil så gjerne du ska bli mi.
Så du ska vete det, at e e her, så du må ta me.



Ref.



Solo: refrengakkorder



Har kanskje fått halvveis ja, ikkje vett æ, det e nå ei stond sia.
E har i gronnen god tid, men felt te uvisshet, det e’kkje te å komme forbi.



Ref.



Coda: refrengakkorder