Nortabs

Hu Lisa [Dm]hadde så st[Gm]reng en f[Dm]ader, hæin [Gm]tukte [Dm]dotter si mæ [A7]høgg og [Dm]slag.
Og jinta bælja og vrei seg u[A7]nna og l[Dm]urte f[F]ar sin hår sk[C7]apte d[F]ag.
Men verst var g[A7]ubben om l[Bb]ordagsnat[F]ta, da l[Gm]åst'n døra så det ordentlig sk[A7]ræll!
Men jinta g[Dm]ikk og fekk g[Gm]jort en [Dm]stæga og [Gm]geipte l[Dm]urt: "Hæin ska k[A7]åmmå l[Dm]æll!"



Det var [Dm]så silde en[Gm] lordagsa[Dm]ften, og gu[Gm]bben s[Dm]norke så s[A7]tram og [Dm]besk.
Og opp mot glaset klauv dott[A7]erfriern[Dm] med k[F]vinnfolkrykte som[C7] bronstekt f[F]læsk
Og jinta fniste[A7] og hølt i[Bb] stægan, [F]og stæga[Gm]n hadde et dårlig [A7]trinn.
Og trinnet [Dm]knekte og stæ[Gm]gan r[Dm]amle, og [Gm]gutten d[Dm]att og kom [A7]itte i[Dm]nn



Så [Dm]vakne gubben og [Gm]såg det h[Dm]ele o[Gm]g jaga[Dm] dotter si be[A7]int på d[Dm]ør.
Og jinta freste og skreik i [A7]døra: "J[Dm]e skul[F]le gjinne ha [C7]reist [F]ut før!"
Og gutten f[A7]laug over [Bb]stokk og [F]steiner [Gm]mæ ville auer og spu[A7]tte blod.
Så la'n seg[Dm] gjømt i no t[Gm]ette gre[Dm]iner og b[Gm]ænne stæ[Dm]gan som [A7]gikk i[Dm] to.



Moralen [Dm]her den kan[Gm] ramme ma[Dm]nge. O, str[Gm]enge f[Dm]ader din s[A7]kyld er [Dm]stor.
O, pige vokt deg for syndens[A7] slange,[Dm] send [F]ikke sorg ove[C7]r far og [F]mor.
O, unge [A7]mann, du s[Bb]om vil fo[F]rføre, d[Gm]in skyld beskrives ei kan i [A7]ord!
Men største[Dm] skylda, det [Gm]har nå s[Dm]nekkern, [Gm]som laga[Dm] stæga ta [A7]røtne [Dm]bord!