Nortabs

Hver [G]kveld når du har lagt deg, står en [C]artig fyr i [G]porten.
Han [C]kommer ifra s[G]kogen, og han [A7]er så redd og [D]sky.
Han [G]hutrer og han fryser, for han s[C]tår i bare s[G]kjorten.
og [C]under [C#]armen [G]bærer [E7]han en [A]gammel [D7]parapl[G]y.


Så gå[G]r han fram til ruta, for han h[C]ar det med å[G] kikke.
Og s[C]kotter mot den [G]kroken der hvor [A7]du har plassen [D]din.
Han [G]vil så gjerne vite om du [C]sover eller [G]ikke,
for[C] først[C#] når du har [G]sovnet,[E7] så kan [A]han få [D7]komme [G]inn.


Han g[G]år så stilt i døra og har p[C]araplyen m[G]ed seg,
den [C]slår han opp og[G] daler som et fn[A7]ugg på teppet n[D]ed.
for [G]han og paraplyen har nå d[C]rømmetrolldom [G]med seg
og [C]hver g[C#]ang som du d[G]rømmer [E7]er det h[A]an som [D7]fikser[G] det.

Han e[G]r en liten drømmemann som a[C]lltid vil [G]forstå deg,
og d[C]rømmer du no [G]morsomt, kan du [A7]tro at han er g[D]lad
og d[G]rømmer du sånn vondt at du skal [C]falle ned og [G]slå deg,
så [C]stå[C#]r han f[G]iks og ferdig [E7]til å [A]ta i[D7]mot deg [G]da.

Og dr[G]ømmer du om bursdan din og [C]alt du får[G] å spise
og d[C]rikker brus i[G] masser, er det [A7]han som fikser [D]den
Og h[G]ører du musikk, så synger [C]han ei lita v[G]ise,
men[C] hv[C#]er gang[G] dagen kommer, [E7]må han[A] gå [D7]fra deg [G]igjen.


Så gå[G]r han dagen lang og teller [C]timer og m[G]inutter
og b[C]ærer paraplye[G]n sin og [A7]passer godt på [D]den,
han [G]står på vakt i porten h[C]ver gang b[G]arnetimen slutter,
og [C]ven[C#]ter på [G]at du og [E7]han skal [A]leke[D7] litt ig[G]jen