Måneskinn over Milano

av kaste94 29/04-2024
[D] [G]



[G]Jeg fikk et postkort fra en
som jeg møtte i syden i [D]fjor,
på en fortauscafé, å , mens kveldssola lyste
satt han seg ned ved mitt [G]bord.
Han fortalte om sitt land, der hvor alt sto i brann,
der han mistet sitt [G7]hjem og de [C]kjære.
Du kan ikkje forstå mæ, men vær [G]snill,
hør litt på mæ, og [D]hold mæ i handa i [G]kveld.



Ref:

Månen [C]skinner, varme små [G]vinder,
jager hans [Am]minner [D7]bort, jeg gir han [G]håp [Am]og [G/H]trøst.
Og vi [C]deler en vin, en svak mandolin.
Det [G]lukter vår og sjas[Em]min.
I [C]månes[D7]kinn over Mi[G]lano.



Han fortalte om en båt,
og om redsel og gråt flere døgn.
De rodde som gale, med kvinner og barn,
i fra krig, og fra terror og løgn.
Husker godt da han sa, du har fått mæ så glad,
og gjort livet mitt verdt å leve.
Så nå lengter jeg etter Italias netter,
og han jeg fikk kort fra i dag.



Ref.


[C] [G] [Em] [C] [D] [G]



Så jeg leser hans kort,
bestemmer meg fort for å dra.
For han som var trist tente en gnist
som er blitt til en brann siden da.
Dit du rodde i fra skal vi dra til en dag,
for en krig varer aldri evig.
Og i ro og i fred, på en fortauscafé,
sitte til sola går ned.



Ref.


- I [Am]månes[D]kinn over Mi[G]lano[Cm][G]

Kommentarer:

Dette feltet skal ikke fylles ut:
Lagre i egne samlinger
Vurderinger