Nortabs

[D] [Dsus4] [D] [Dsus4]

[D]De[D/C#]r,   ute i [Bm]mør[Bm/A]kret, ein fange som [G]flyk[Em]tar.
Han er fort[A]apt, han er f[D]or[D/C#]tapt.
Gud vær mitt [Bm]vit[Bm/A]ne, eg gjer det eg [G]ka[Em]n.
Til vi står mann mot [A]mann, til vi står mann mot [Bm]mann.
Han kjem frå syndenes [Em]verd[A], eg lyer Herren si [F#m]bøn.
For den som følgjer på [G]vegen til rettfer[A]d.
Skal hente si [D]løn.
Men den som [Gm]fell lik Lucifer [C]fall, får [F]eld og [A]sverd.

[D]De[D/C#]r, ei fortrolla [Bm]ver[Bm/A]d.
Himmel og [G]stjerner[Em], fyller eit m[A]ørker.
Med orden og [D]lys[D/C#], dei står og [Bm]vaktar der[Bm/A].
Tagale b[G]rør,[Em] vaktar når vi har n[A]att.
Gjer oss trøyst når vi [Bm]frys.
De kjenner plassen de [Em]har,[A] de held den kursen de [F#m]fekk.
Og alder forsvinn og kjem [G]att når de ska[A]l.
Og kjem aldri for [D]seint.
Og om de [Gm]fell lik Lucifer [C]fall, de [F]fell med [A]eld.
For slik er det [D]sagt, og skrive for [D/C#]alltid over [Am]porten til [G]Paradis:
At den som [Gm]kjem med forherda [D]sinn kjem [E]aldri [A]inn.


F - F/E - Dm - C -


Gud la meg [A#]nå han[Gm], eg skal nok [C]få han.
Og sett han [F]fa[A7]st før eg[Dm] går i[C] grav.
Det [A#]svæ[Gm]r eg ved [C]Gud, Her i stjernenes h[F]al[A7]l.[Dm][A7][F]