Nortabs

VIISE VEDR. DEN NU SÅ BEKJENDTE OG I ALLE SKIKKELIGE MENNESKERS OMDØMME AFSKYELIGE BOMBEEKSPLOSJON I BOKHANDELEN OKTOBER I TROMSØ BY


Det sto et [G]hus i Grønne[D7]gate,
som ble sprengt i vilden [G]sky
Dette [G7]frekke atten[C]tatet
fant sted m[G]idt i [D7]Tromsø [G]by.

Det var mens alle andre sover
– klokken to si'r man det var –
at hele bokhandelen Oktober
ble sprengt til værs i januar.

Og med meget dystre panner
sto hele Tromsøs politi
og sa: «Før kåken engang lander,
er det lite vi kan si.»

Men ved idrettsplassen Bislett,
som er midt i Tromsø by,
der bodde en mann som het Jon Michelet,
og han dro nord med første fly.

På Grand Hotell i spisesalen
ba han pressen møte frem.
Så holdt han denne lille talen,
før de atter ble sendt hjem:

«Pol'timester Hals har gjort det,
det må anses som bevist.
Oktoberbokhandelen er borte,
og politimesteren er nazist.»

Pol'timesteren ble forbannet
da han hørte slike ord.
Han sa: «Han bor langt syd i landet,
hvorfor kommer han hit nord?

Neste gangen som det smeller
her i Tromsøs gode by
bør hver AKP(m-l)er
følge med i vilden sky.»

Men herr Michelet ble på stedet
i en ukes tid omtrent
for å få hele stedet fredet
som Oktober-monument.

Men så kunne politimesteren
si at kjeltringen var tatt
Slutt på denne ville western;
han ble arrestert i natt.

Da de tok skurken, var all fare
over og han har fått sitt.
Ingen nynazist, men bare
en vanlig gjennomsnittsbanditt.

Denne nyheten fikk blodet
til å koke hos noen hver.
Herr Michelet dro hals over hode
mot syd, og bor visst fortsatt der.

Hele dramatikken fislet
ut i intet; det er bra.
Herr Hals er glad igjen, og Michelet
har glemt alt han engang sa.

Så er denne visen over,
50 øre koster den.
De går til bokhandelen Oktober,
som er uten hus og hjem.
De går til bokhandelen Oktober,
som er uten hus og hjem.