Nortabs

[Eb]Mamma sa alltid bli [Ab]bedre enn [Eb]pappa,
og jeg forsøkte hardt å få det [Bb]til.
For[Eb]latt av den hun elsket,
[Ab]alene med oss [Eb]brødre,
jeg minnes henne, [Bb7]hun var alltid [Eb]snill.



Jeg lovte å leve rett, og ikke som de andre,
men likevel et fengsel ble mitt hjem.
Jeg skrev jeg kommer hjem snart,
og allting skal bli bedre,
men mamma døde kvelden jeg kom hjem.



Ref:

For [Eb]veien ned til [Ab]undergang er [Eb]bygd på gode tanker.
Mamma, mine tanker var godt [Bb]ment.
Det er [Eb]mange ting [Ab]i mitt liv jeg
[Eb]aller helst vil glemme.
Mamma, nå er det blitt for [Bb]sent.
Men [Ab]mamma, mine [Bb]tanker var godt [Eb]ment.



En liten gutt med øyne blå spør pappa, skal vi leke.
Jeg sier ja, men glemmer fort de ord.
Nå sitter jeg alene og tenker på den gangen.
Vi skulle lekt og kost før han ble stor.



Ref.