Nortabs

[D] [Em] [A] [Bm] [G]

[Capo:] [Andre] [bånd] [C] [Dm] [G] [Am] [F]

[C]Vi sang denni gamle [Dm]visa på [G]veien så mang en [C]kveld.
Og [F]vakreste visa vil [Em]vara den som [Am]hører din [D]ongdom [G]tel.
Je [Dm]ser deg i [G]sammars-[C]brisen, du [F]danser så [G]lett og [C]ler.
Je [Dm]har itte [G]sett deg [Am]sea, je [Dm]får itte [G]sjå deg [C]mer.



Men visa er slik som sjoet frå vatn som rann en gong.

Da går je med deg milla bjørk og bar og kjinner meg blåøyd ong.

Og over en stille himmel gå skyer i sakte sig

mot dagen og fuglesangen i skogen når sola stig.



Ja, det er den vakre visa je tralle i hop med deg

som læt inni hugen når det blir vår og fører meg langt av lei.

Der grana står mørk av visdom og gjømmer på våre ól -

det var vel ei lykke å seja go' natt en time før hanan gol.