Nortabs

[G]Ombord i en husbåt på ælva
kan [C]livet bli tåli bra,
når'n bare har [G]dråpan på flaska
å [D]smøre me nå og da.

V[G]i satt der e kvellstønn og nippa
te l[C]ivets det søte vann,
og [G]ælva hu hvilte i [D]stivna fred -
og [C]ikke en purk i [G]land.

[G]Vi var vel en sju åtte flasker

og jeg og'n Willem Tell
og [C]Keisern og Dokka med snabern
og [G]visst etpar kvinnfolk tel!

[G]Og festen var stilig og verdig, -

te Keisern blei søkka full
og [C]reiste seg op for å [D]tale
og prata en [G]skuledonk tull.

[G]Han sto der med flaska for kjeften

og skålte - men plusselig lå'n
i [C]ælva med full spid for jupet -
vi [G]så bare hæla på'n!

[G]Og kvinnfolka bar seg og bælja

om hjælp som en frelsesarme,
og [C]Dokka sang sjælveste [D]Glora,
men ikke en [G]purk å se.

[G]For når du kan trenge te polti
er t[C]errenget støtt blåst reint,
men ellers så l[G]yser det messing
i [D]gatene tilig og seint!

[G]Og uti lå Keisern og gulpa
av d[C]ødens den bitre dram,
som [G]langtifra d[D]obbeltrensa
var t[C]emmelig sur og [G]stram.

[G]Men nok a det. Keisern ble bærja

a noen som kom forbi.
Døm [C]halte'n i land med ei hake
og [G]sleit, så du slette ti!

[G]Døm rista'n og gnei'n og donka'n

på brøste og magan, gett,
så [C]andre som sto der og [D]så på
blei [C]aldeles utkjørt og [G]svett!

[G]Og endelig fikk døm da liv i'n.

Han vågna og kikka omkring
så[C] rart og så dumt, at jeg tenkte:
Nå [G]huser'n vel ingenting.

[G]Men så fikk jeg se'n inn i synet --

du snakker om "navnløs kval",
da'n [C]stønna me aua på [D]stælker:
Du [G]redda vel flaska, Kal ?