Nortabs

[D]Å, æ kjenne ein k[A]ar. Å, ein s[Bm]tøvandes mai[A]nn.

Man han [Bm]må itj få[G] vite at [A]æ elske ha[D]n.

Tu-del [G]di, tu-del d[EM]am, tu-del d[D]ei

Så æ le[D]sst som æ g[A]år rundt og [Bm]plukker litt b[A]ær

som æ sp[Bm]arker bort sm[G]åstein og k[A]iker på [Bm]trær.

Så´n s[G]jøl itj får s[A]nust opp og fo[D]lk dem itj sp[G]ør

Det er s[D]å at æ el[A]ske n´[D]Bør



[D]Å, æ kjenne et h[A]us. Æ ser [Bm]for mæ et h[A]us

Hvor vi [Bm]to skal leve sam[G]men i su[A]s og i br[D]us

Tu-del [G]di, tu-del d[EM]am, tu-del d[D]ei

[D]Med ei kvitmata gr[A]ind, og ei[Bm] pi’ og en gl[A]undt

Å, det er [Bm]så banal[G]t at det n[A]esten går[Bm] rundt

Men æ ve[G]it ka æ v[A]il, æ veit [Bm]kem æ vil h[G]a -

Og så le[D]ng’ æ veit d[A]et e det br[D]a


[D]Å, æ kjenne ein k[A]ar, som vi[Bm]l opp og vil f[A]rem

som itj v[Bm]ente te’ ve[G]rda’ kjæm r[A]oillans te h[D]an

Tu-del [G]di, tu-del d[EM]am, tu-del d[D]ei

[D]Ein som itj sitt og[A] håpe på st[Bm]ønad og tr[A]ygd,

men som p[Bm]røv å få l[G]iv i ei s[A]idrompa b[Bm]ygd

Æ ser [G]bætter- dø [A]frem til den [Bm]dagen æ t[G]ør

sjå han B[D]ør inn i a[A]uan mens æ k[D]remter og s[A]pør

E det sant[D] at du el[A]sker mæ, B[D]ør?