Nortabs

Capo 1

Det st[C]o ein gong ei flammebjørk [F]i ei bjørkel[C]ond.
I f[F]orhald til dei [C]andre der så [Am]var ho nok så t[G]onn
Ho h[C]adde ingen høge t[F]ankar om seg sj[C]øl
å k[Am]anskje bli eit k[G]osteskaft [F]eller skjærefj[C]øl


Så var l[C]ivets haust forbi kom v[F]inter kom med k[C]eldt
Fl[F]ammebjørka st[C]o og såg dei n[Am]æraste bli f[G]ellt
T[C]ømmerlaget pakka sitt [F]hadde ho blitt sp[C]art
Eg h[Am]ar nok ingen t[G]ing å gje, det s[F]er dei nok så kl[C]art


Ho s[C]øvna så ifrå sin sorg men v[F]akna neste v[C]år
Han t[F]ømmerhøggar m[C]ed sin hest gj[Am]orde fellesk[G]år
L[C]ag nå i det minste ein k[F]ost av bjørker[C]is
[Am]Eller er min skj[G]ebne dømt til [F]oppvarming som fl[C]is

D[C]agan gjekk, ho [Am]va blitt stokk og h[G]avna i ei s[C]ag
D[F]elt opp og h[C]øvla ned i n[G]oka enkle dr[G]ag
[F]Ingen har nok br[C]uk for ei kr[Am]okut flammebj[G6]ørk
Va n[Am]oko som ho t[G]enkte på f[F]ør ho log te t[C]ørk

Å gj[C]eva eit vedatre som h[F]eldt familien v[C]arm
[F]eller kanskje h[C]engeskåp med r[Am]osemåla sj[G]arm.
Ho v[C]akna av ein høvvelfres d[F]ura s[G]om bes[Am]att
Eg bl[G]i nok heller tannpirkar om d[F]et e noko [C]att


M[F]ange månar h[Gadd11]adde gått ho v[Am]akna nå til l[C]iv
B[F]orte va dei t[Gadd11]unge tak som h[Am]eldt ho stygg og st[C]iv[Cadd9]
Ho h[F]adde fått seg gr[C]ipebrett s[Am]arg og resson[Cadd9]ans
[G]Og med sine strenger seks sp[F]ela ho te d[C]ans

Så nå l[C]igg eg her på fanget og eg s[F]yng om det eg h[C]ar
l[F]ært igjønnom l[G]ivet på v[Am]egen te git[C]ar
se[C]tt deg dine eigne mål ver s[F]ikker på deg sj[Am]øl
[C]å la deg tr[G]u bli meir [F]enn ei skjærefj[C]øl