Nortabs

Je [F#m7b9]sto og stødde [H7]vegg[Cdim7]en mens [C#m7]æille    [C#m7/H]andre     [Amaj7]dæinse,
je [G#m7b13]prate litt om [F#m7]vind og vær og [E]hørde [D#]fela [G#m7]let.[H7]
Je [E]ville gjenne [E6sus]vøri med, men [Emaj7]je var bratt i [E]nakken
[E/G#]og       [Amaj7]kaste håret [G#m7b13]bakover, men [F#m7]neiggu [H7]om je [E]gret

Ved døra sto en bortglømt gutt, je ville itte sjå på'n.
Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet.
Hæin ville engasjere, og så torde hæin det itte.
Hæin tok og kamme håret sitt, men neiggu om'n gret.

Mellomspill:

C#m7 - G#m7 - A - H - H/C - C#m7 - F#7 - F#m7 - H

Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen.
Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet.
Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender.
Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret.

Om mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet,
Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet.
Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine.
Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret.