Nortabs

Capo 1

E var [Am]17 år den gongen, da e [C]sto der på perrongen
Tenkte, "[G]Aldri mer ska e tebake [F]hit"
Det er for [Am]lite, e må ut, vil'kje [C]ha en bygdegut
Ja, kor for [G]fort kan nuggun få me inn til [F]byen?
[Am]Tok me alle mine ting, lurde [C]med pappa sin gin
E skulle [G]aldri sjå tebake, i[F]ngenting e kjøm te å savne
E la [Am]att den gamle me, hvertfall [C]det e trudde da
Men [G]det e ikkje visste [F]va

Du kan ta [F]jenta, jenta ut tå [Am]bygda
Lur me inn te [G]byn, ja, så bli e nok [F]sjarmert
Men denna j[F]enta hugse kor ho [Am]kjøm fra
Kan ta me ut tå [G]bygda, men bygda bli i [F]me
Du kan ta [F]jenta, jenta ut tå [Am]bygda
Lur me inn te [G]byn, ja, så bli e nok [F]sjarmert
Men denna j[F]enta hugse kor ho [Am]kjøm fra
Kan ta me ut tå [G]bygda, men bygda bli i [F]me

Så fekk e endle møte Oslo, e forelska me så fort og tenkte,
"Her i dessa gatun ska e bli"
Her fins alle muligheite, fleire menn, du trøng 'kje leite
Kor ha byen vorre i heile mitt liv?
Men så kom et vendepunkt, e va full, men e var tom
Kanskje heimlengselen tok me? Kanskje tankan vart for store?
Kor forsvant den gamle me? Ingen her kjenne meg att
og det va da e skjønte at

Du kan ta jenta, jenta ut tå bygda
Lur me inn te byn, ja, så bli e nok sjarmert
Men denna jenta hugse kor ho kjøm fra
Kan ta me ut tå bygda, men bygda bli i me

E var 17 ården gongen, da e sto der på perrongen
Tenkte, "Aldri mer ska e tebake hit"
Plutsele va e 27, fell pladask for en bygdegut
Ja, kor fort kan nuggun få me heimatt dit?

Du kan ta jenta, jenta ut tå bygda
Lur me inn te byn, ja, så bli e nok sjarmert
Men denna jenta hugse kor ho kjøm fra
Kan ta me ut tå bygda, men bygda bli i me