Nortabs

Her er et arrangement som (a) ligger i en toneart som er syngbar sangen igjennom;
(b) ligger så tett opp til originalen at Nordraaks sats er gjenkjennelig hele tiden;
men (c) likevel er spillbar uten alt for store vanskeligheter.

Den første «og den ...» kan like gjerne spilles:

E7/d   A/c# F#m  Hm   
og den sa - ga - natt     osv.

============================================================

A                E  A  D/f#
Ja, vi elsker dette landet
A/e      E7    A
som det stiger frem
Hm        F#7   Hm F#7 Hm E7/g#
Furet, værbitt, over   vannet
A  F#m  D E7  A
med  de tusen hjem.
F#m     C#m    F#m     C#m F#m
Elsker, elsker det, og tenker
D      F#7/c# Hm
på vår far og mor,
E7/g#  A F#m Hm  E7  C#m F#m
og den saganatt som senker
D      E7/d A/c# Hm
drømme på   vår  jord.
E  E/d# E7/d A/c# Hm   A/c# D6 E7 A
og den   saga -   natt som  sen - ker,
Hm     E F#m  Hm E7  A
senker drømme på vår jord.


2. Dette landet Harald berget
med sin kjemperad.
Dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
Korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

3. Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4. Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.

6. Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.