Nortabs

Æ har [D]sålt i øst og [Hm]vest, æ har [Em]holdt mæ te min [A7]lest,
æ har [D]flikka i fra Nordkapp og te [A7]Nesset.
Alle [Em]stedår kan gå [A]an, men æ [D]si´r så høyt æ kan,
at det fins [A7]ikke magen by te [D]Kristiansand.
Der er [G]gada så hard, å så [D]steinete å rar,
så på [E7]skoane di slidår alle [A7]mann.
Så i [D]hvert fall når æ ser det som [G]skomager,
fins det [D]ikke magen [Em]by te [A7]Kristian[D]sand.

Å på søndan går di opp, opp på Baneheias topp,
å så har di noen bayerøllår me sæ
Å så drekkår di et grann, å så skrålår alle mann:
Der fins ingen magen by te Kristiansand!
Men æ kan ikke si, æ æ enie me di,
for på skjønnhed har æ ingenslags fårstand
Men hvertfall om en ser de som skomagår,
fins det ikke magen by te Kristiansand

Åsså jentan slider sko der di rusler to og to,
og forelsker sæ i guttane på Markens.
Hvis du ønskår å slå an å så kose dæ et grann,
fins der ikke magen by te Kristiansand.
Ingen trikk æ der å få, så dær du ska, der må du gå,
sånn at skoan må de stadi gjørr i stand.
Så i hvert fall når æ ser det som skomager,
fins det ikke magen by te Kristiansand.