Nortabs

Sola [C]steiger på ei [Am]sjøbu mellom [F6]holmer lave, g[G]rå.
Terna [C]boltrer seg i [Am7]rundkast under [Dsus4]sommerh[D7]immel [Dm]blå.
[G7]Og der [C]leker kjælne [Am]bølger mellom [G]ålegress og [Em7]tang
mens små [Am7]krabber [D7]over b[G]unnen [Em]går sin [Am7]sidel[D7]engse [Dm7]gang.


[ref]
[G7]Men [C]Sørlandet [H7]eier en [C]hemmelighet som kun hviskes en sommerblank [Dm7]kveld.[A7]
Og hva [Dm]Sørlandet [A]er, er det [F6]ingen som [D]vet, som [G]ikke har [G#7]hvisket med [Dm7]selv.
[G7]Som har tr[C]uffet ei pi[A7]ge ved na[Dm]ttstille sund, og hv[Am7]isket om al[D7]t det en ve[Dm7]t
[G7]at det [C]hviskes hver [H7]sommernatt [C]munn imot [A7]munn.
Det et [Dm7]Sørlandets [G7]hemmelig[C]het.

[ref]

Det er trekkspillklang fra sjøen, det er sørlandsk sanktehans.
Det er bål på alle knatter, det er holmetur og dans.
Under bleke stjerner jubles, det er latter, sang og spøk
og der blandes duft av kaffe inn i sankthansbålets røk.

[ref]

Det er hvite seil som duver mot en kiming-rand i sør,
og det glitrer i hver skumkam for en god og saltfrisk bør.
Og mens seilet blafrer frydefullt i dagens gode bris
så vet du det for sikkert at just slik er sørlandsk vis.