Nortabs

[G]-“Korr leng bli du [D]her?”
[G]“Så leng som du tr[C]eng mæ”
[G]sa sorga og sjen[D]ka sæ[G] en k[D]opp med te
[G]Æ skjønt at æ ik[D]ke
[G]hadd sjans å for[C]treng dæ
[G]fra no e det sor[D]ga so[Am]m æ[G] leve med

[Em]-“Men korr ska du b[D]o?”
[G]“Æ starte i blik[C]ket
[C]Så alt det du se[G]r, ser d[Am]u uten din v[D]enn.
[G]Så bildan skriv [D]savn
[G]uansett korr du [C]kikke
[G]og fargan bli al[D]dri d[Am]em [G]samme igjen.”


[G]“Men korr drar du s[D]å?”
[G]- “Æ kryp inn i år[C]an
[G]du kjenne æ [D]bruse i hv[G]ert hjertesla[D]g,
[G]men så ska æ [D]óg
legg en [G]rur rundt de så[C]ran
som [G]aldri kan [D]heles på [Am]åpenlys d[G]ag

[Em]Te slutt ska æ finn m[D]æ
[G]en plass inni hj[C]ertet.
[C]Den samme som [G]den som din [Am]venn som forsv[D]ant.
[G]Og så ska du skj[D]ønn
[G]at min reise va verd[C]t det;
[G]at tomrom å fy[D]lles av so[Am]rga i blandt[G].”


[G]-“Korr leng bli du h[D]er?”
[G]“Så leng som du tre[C]ng mæ.”
[G]sa sorga, [D]så ble hu her l[C]eng.[G]