(Erik Hillestad/Anita Skorgan)
Ingen vet hvem hun er, ingen våger å gå for nær
Der hun står med høye rop og store øyne som aldri møter våre
Hun ser inn i glemte land, man tror hun mangler forstand.
Hun er en av de som våker ved flammen (for vår jord)
En av de som holder grenene sammen (for vår jord)
Hun ser at jorden er vår mor, stå vakt for vår jord.
Alle ser en annen vei, praten stilner, vi veksler blikk og smiler
Hennes skrik er uten hud fra jorden bringer hun bud.
Hun er en av de som våker ved flammen (for vår jord)
En av de som holder grenene sammen (for vår jord)
Hun er en av de som kaver i strømmen (for vår jord)
En av de som aldri våkner av drømmen (for vår jord)
Hun ser at jorden er vår mor
(Stå vakt) og la flammen få brenne
(Stå vakt) samme hva som vil hende
(Stå vakt) Stå vakt for vår jord.