Teksten er:
Hu var hans første,
og ingen verdt å dvele ved.
Ikke før langt uti festen,
noen hviska seg i mellom der de sto,
tenke seg til, så røpte de seg nesten,
men ingen sa det høyt, for de forsto.
Før den nye, kvit og ren,
nevnte henne kort og lo.
Hu som gikk, den feige som ga sitt,
at du kunne gi slipp?
Lilith, bli litt.
Lilith, bli.
Lilith.
Hu var hans like,
men hu ble for mye av for mye.
Kunne hu ha ant at sviket
ville komme, så kom det for en dag,
og for den må en nattfugl vike,
bære med seg alt av sorg og nag.
Glømme bort og grave ned
at de var ment å være samme slag.
Hu som gikk, den feige som ga sitt,
at du kunne gi slipp?
Lilith, bli litt.
Lilith, bli.
Lilith.
Hu var aldri hans.
Det vakreste vakre du kan få
er et menneske ingen eier.
Da han løfta sløret, så hu alt som klart.
Her skilles våre veier,
her er en ny start.
Det som evig eies
vil tape, slik ble hu spart.
Hu som gikk, den feige som ga sitt,
at du kunne gi slipp?
Lilith, bli litt.
Lilith, bli.
Lilith.
Sist redigert av: minajor 17/09-2018 22:14