Nortabs

Bra sang, faktisk!

I disse dager, om ikke annet, bør det vel være riktig. Altså: de heter Knutsen og Ludvigsen, ikke Knudsen og Ludvigsen, som det nå står. Vil noen med administratorrettigheter rette det?

Beklager at jeg svarer så sent; Yhtam har forsåvidt allerede tatt seg av det meste, men altså, siden du spør:

Snorkarn skrev:

Dim-akkorder: Fordi jeg prøver meg litt på keyboard, men er en novice på det området, bruker jeg akkorder med tre toner, prim, ters og kvint, har jeg alltid lært meg selv at en dim-akkord er en moll med tritonus, f.eks Cdim = C-Eb-F# men jeg ser på siden din, at du også har en A med i en Cdim. Er den nødvendig, eller?

Både ja og nei. For det første er akkurat dim-akkorden tvetydig: noen(/de fleste?) bruker "-dim" eller "-o" som betegnelse på en dim-sju-akkord, altså en fir-klang med forminsket kvint og septim (et halvt trinn mindre enn en liten septim, altså a), mens andre angir en forminsket treklang, altså bare med forminsket kvint, og skriver dim7 om den første akkorden. Etter det første systemet vil så treklangsversjonen noteres Cm-5 (for eksempel).

I praksis er det veldig sjelden det har noen betydning, vil jeg si. Og da kommer vi til "for det andre": Selv om de fulle, korrekte akkordene oftest er å foretrekke -- det er en grunn til at de er der -- er det sjelden feil å utelate enkelttoner hvis de gjør det unødvendig komplisert å spille (eller hvis man bare ikke liker dem...). Og jo mer komplekse akkordene er og jo flere toner de inneholder, desto mer nødvendig blir det å velge noen ganger.

Sitat

Grunnen til at jeg spør, er at jeg har en akkordprogresjon i en av sangene mine, hvor tonene ligger ganske tett, og jeg har engang hørt på nettet, fra en keyboardspiller i verdensklasse (Jordan Rudess fra Dream Theater) at man ikke skal fokusere på hvilken rekkefølge man spiller tonene i, men hvor kort avstand man kan ha mellom dem. Derfor er progresjonen for keyboard i min sang som følger:
Em (E-G-B) G (D-G-B) Bm (D-F#-B) D (D-F#-A) D#dim (D#-F#-A)

Denne fingersettingen gjør jo, at det for G og Bm akkordene er hhv kvint og ters som er laveste tone i akkorden.

På piano ville jeg nok spille det du skriver i høyrehånda, mens venstrehånda likevel gjør ett eller annet med den "riktige" basstonen.

Yhtam skrev:

Hva er det du mener med at en sus4-akkkord ikke gir mening hvis den ikke oppløses til en vanlig dur-akkord? Jeg har flere eksempler på at en sus4-akkord ikke oppløses.
- Yhtam

Heh, jeg trykte "Send" litt for fort. Jeg hadde tenkt å fortsette med noe i retning av at det gjelder i teorien, fordi det så og si ligger i sus4- (og sus2-) akkordens natur at den SKAL oppløses: det er der den kommer fra (i renessansepolyfoni), og det er sånn den brukes, i hvert fall historisk sett. Men selvfølgelig kan man bruke klangen også selvstendig. En virkelig purist ville si at den da burde kalles Aadd4omit3 eller noe lignende, men så dogmatisk er jeg ikke...
Det er litt på samme måte som med 7-akkord, som også "skal" oppløses til grunntonearten (G7 -> C), men det er jo heller ikke alltid tilfelle.

For en generell og -- forhåpentlig -- forståelig introduksjon til akkordlære kan jeg skamløst anbefale http://dylanchords.info/roadmaps.htm. "Skamløst" fordi jeg har skrevet den sjøl...
Der er det fx. forklart hva forskjellen er mellom add4 og sus4 (hint: alle akkorder går ut fra de tre hovedtonene; add angir tillegg, mens sus angir at tersen midlertidig er "opphengt" (suspendert) til en kvart. I streng forstand gir et sus-akkord altså bare mening hvis det oppløses til en vanlig akkord.

Nåvel. Siden inneholder også noe om fingerspill og om omstemminger.