Nortabs

[G]ei lita meninghet på landet[C] som hadde fått ny p[G]rest.
presten vandre fra hus til hus og ble motatt pent som g[D]jest
men en kveld så kom han tell et småbruk dær sto kjeringa i skåln og høg[G] ve
i[G]nn i s[C]tua låt e fra et t[G]rekkspell, [D]dær sto gubben og kosa seg[G] me det

å presten ble vist litt førundra av det han hadde sett
han stilte ett spørsmål til gubben syns du dette hær er rett
presten mista både munn og mæle da gubban banka i bordet så d smalt
og skrek ut je sitt og drege belgen og holder varmen me d når d er kaldt

ref
[D]og du[G] sjønner kjæringa mi ho kan ikke spelle trekks[C]pell
m[D]en ho e så fryktelig god tell og høgge ve[G]
s[G]å dærfør gjør vi begge to d som vi e best[C] tell
k[D]jeringa mi høge ve og je spelle trekksp[G]ell


da presten fikk at munn og mæle så prøvdn på og si
du du husker vel på at vår hærre ser den stakkars kjæringa di
da sa gubben høkt og klart til presten denne saken hær e veldig grei
men vår hærre han nok gjort dei tonghørt går du sjørl eller skal jeg hjelpe dei

ref

solo ref


ref