Sivert og hoinn
Too Far Gone
Intro:
[G] [A] [Hm]
[G] [A] [D]
Pl[D]assen bortmed v[G]edovn, den vart [A]tom te s[D]lutt
Teb[G]ake sett en g[A]ammel m[D]ainn[D]
Så v[D]art’n for sæ sj[G]øl da, hainn sk[A]rik som en [Hm]gut
No m[G]å’n itj gå frå v[A]ætt og forst[D]and[D]
Den enast hainn va glad ti, hainns følgesvenn i alt
Den enast som forsto kåss’ kar hainn va
En kjær og trofast partner, som trødd te når det gjaldt
No koinn ingenting meir bli som det va
Ref.
Hainn S[G]ivert e f[A]or sæ sj[D]øl no
Det e [G]ingen som sn[A]akke med h[D]ainn
Hainn s[G]ett der og t[A]enke på [D]da dæm va [G]to[G/F#][Em]
Hainn S[A]ivert og h[A]oinn uten b[D]ainn[D]
Mellomspill:
[G] [A] [Hm] [Hm]
[G] [A] [D] [D]
Kvinnfolk vart det ailder, skjønt sjansen ha’n hatt
En gång da hainn va ung og smæsj
Og gård’n, den dreiv’en sjølsæ, i lag med hoinn og katt
Og hainn skjønt da fort at livet skifta vers
Så en dag mått’n gi sæ, sælt ky’n og leid vækk jord
Og kveldan, dæm vart dryg og timan lang
Men hainn plystra stilt på hoinn sin, når børa vart for stor
Det e rart kårr godt en hoinn kan varm et fang
Ref.
Stikk:
En g[G]ammel mainn r[A]eise sæ og g[D]ræt stilt mens’n [D7]ber
Te G[G]ud om syndsforl[A]atels, for hainn k[Hm]lare [E]itj nå [A]mer
Så dæm f[D]inn’en på et sk[G]itåt pledd, så fr[A]edle framom [Hm]ovn[Hm]
Hainn såg gl[G]ad ut, som’en gl[A]ædd sæ te å s[D]ovn[D]
Ref.
Hainn Sivert e for sæ sjøl no
Det e ingen som snakke med hainn
Men kanskje en plass vi itj sjer e dæm to
Hainn Sivert og hoinn uten bainn
Men kanskje en plass vi itj sjer e dæm to
Hainn Sivert og hoinn uten bainn
Hainn Sivert og hoinn uten bainn
Outro:
[G] [A] [Hm] [Hm]
[G] [Em] [D] [D]
Kommentarer: