Nortabs

[Forsp] [A] [D] [E] [A] [D] [E] [A]
[A] [D] [E] [A] [D] [E] [A]

1.     Æ v[A]a itj gamle guten da’n pappa sa te mæ:
       "Æ h[D]add itj vorri g[Hm]ift i dag hv[D]is det itj va for d[E]æ.
       S[A]amma ka du planlegg så går det itj som du mein.
       Du h[D]add det alt for tr[E]avelt, og [D]æ va [E]alt for s[A]ein."

Ref.   Kj[A]æm du for tidlig e det for seint.
       Hj[D]elp itj å sky [Hm]ilden, når b[D]arnet først e br[E]ent.
       Kj[A]æm du for tidlig e det for seint.
       Æ l[D]ært mæ fort at h[E]astverk[D],  [E] det e l[A]astverk.


2.     Sånn lært æ at som trønder e det lurt å værra treg.
       Men da æ møtt’a Mette va æ lett nok å beveg’.
       Ho va altfor ivrig og æ kom altfor fort.
       Æ gjord den samma bommerten som faren min hadd gjort.


Ref.   Kjæm du for tidlig......osv.


Mel.sp.|   A   |  D  E  |   A   | D  E  A  - |
[A] [D] [E] [A] [D] [E] [A]


3.     Tida mi med hus og heim og unga e forbi.
       Det skar sæ forrige fredag, æ hadd jobba overtid.
       Ho Mette ho hadd lagt sæ og æ trudd æ skull bli sein.
       Men æ kom altfor tidlig, og ho va itj alein.


Ref.   Kjæm du for tidlig......osv.


[Etters] [A] [D] [E] [A] [D] [E] [A]
[A] [D] [E] [A] [D] [E] [A]