Nortabs

Konfirmasjonsdressen
- D.D.E.

Forsp.	|  D  |  Em  A  |  G  Gm  |  (D)

	     D                          A            D
1.	Det heng en dress i skapet, og minnan dem e sår.
	    Hm                      G            A
	Den vart æ konfirmert i, da æ va fjorten år.
	       D                          A  Hm
	Vi va mang som gikk for presten i 1977.
	        G                        A
	Men den eneste som æ huske på e du.
	    G                            A              D
	Og den som sto der oppdressa og nyklipt, det va æ.
	   Hm                            G       A
	Og du va alt æ drømt om, men du såg itj mæ.

	D      Em         A
Ref.	Hmmmm, hold haue kalt.
	D        Em      A       G   Gm  (D)
	Hmmmm - mm – du veks fra alt.


2.	Æ vart velsigna voksen framfor menighet og prest.
	Og vesst at no hadd Jesus gitt mæ lov å gå på fest.
	Æ stasa mæ i nydressen og bød dæ opp te dans.
	Men du va blind, og såg itj at æ fanns.
	Æ b’ynt å drekk og tok imot fra all som hadd å by.
	Og våkna søkkblaut i ei grøft, med dressen full tå spy.

	D      Em         A
Ref.	Hmmmm, hold haue kalt.
	D        Em      A       G
	Hmmmm - mm – du veks fra alt.


Solo	|  Hm  |  G  A  |  Hm  |  G  A  |


Ref.	[Uten tekst! Bare ”Hmmmm”]


3.	Æ våga itj be dæ ut før æ fikk permisjon frå hær’n.
	Og trudd itj det va sant da du sa: ”Ja, det vil æ gjern.”
	Æ troppa opp i dressen min, den førsten som æ fikk.
	Du flira dæ fordærva før du gikk.
	Og den som sto igjen va itj en fornærma gut.
	Men en altfor liten dress, der en diger tosk stakk ut.


Ref.	Hmmmm………