Ikke gråt om det er vinter og det snør
Stein Ove Berg
du [G]sto en kveld a[C]lene [G]ved e[C]n gatelykt og gr[G]åt.
den aller [C]første snøen [G]dalte[C] tung og [D]våt[C]
du s[G]avner en som [C]elsket d[G]eg da [C]himmel[D]en var blå
og solen [Am]ski[Hm]nte på en str[C]and hvor [D]dere l[G]å[D]
men ikke [G]gråt om det er [C]vinter og det snør[G].[C][G]
det kommer [Em]sommer etter [C]den som [G]alltid f[D]ør
jeg v[G]et at det er [D]vondt når [Em]den du e[Hm]lsker s[C]nur og g[D]år
men husk at [Am]snøen [Hm]bare g[C]jemmer [D]på en vå[G]r
Kvelden etter sto du i det samme lykteskinn
og da var alle tårer tørket på ditt kinn
han sto ved siden av deg, og jeg skjønte alt var bra
Jeg så du smilte, og jeg gjetter at han sa
Kommentarer: