Nortabs

[G]Sørgelig hvor kjedelig [D]livet er
[G]trist at man må ty til [A]stimulanser
[G]Sørgelig når alle [D]misforstår
dine [Bm]gode intensj[E]oner,
og pla[Bm]sserer deg på institus[E]joner
Og fyller [Bm]hjernen din med[A] hallusioner

Men du kan ligge i din [D]seng

Ja du kan ligge i din seng
Du kan gi helt [F#m]faen, du kan gi helt [A]beng
Og du kan pante dine [D]flasker

Ja du kan pante dine flasker
Så du kan skaffe deg no’ [F#m]spenn, og bli medlem av en [A]gjeng
Og du kan dyrke dine [D]laster

Og du kan dyrke dine lyster
Alt du trenger er en [F#m]seng,
og en villig [A]venn

Sørgelig hvor kjedelig livet er
trist at man må ty til stimulanser
Sørgelig når alle misforstår
dine gode intensjoner,
og plasserer deg på institusjoner
Og fyller hjernen din med hallusioner

Men du kan heller gå på dass
Ja du kan heller gå på dass
Du kan sitte der å pese,
du kan sitte der å lese
Og du er en av dine venner
Ja du er en av dine venner
Du ha’kke fullt så gode tenner,
takket være gode venner
Og du har ingenting å si
Og du har ingenting å gi
Og du har ingen interesser,
bare mange addresser

Sørgelig hvor kjedelig livet er
trist at man må ty til stimulanser
Sørgelig når alle misforstår
dine gode intensjoner,
og plasserer deg på institusjoner
Og fyller hjernen din med hallusioner

Men du gir deg ikke sånn lett
Nei du gir deg ikke sånn lett
Du har litt stolthet,
og du har litt godhet
Og du er en av dine drømmer
Ja du er en av dine drømmer
Og dem er jævla realistiske,
og noen ganger litt fascistiske
Men nå må’kke vi glemme
Nei nå må’kke vi glemme
Du går å kjøper deg en burger,
eller ordner deg no’ pulver

Å sørgelig (sørgelig!)
Å sørgelig (sørgelig!)
Å sørgelig (sørgelig!)
Å sørgelig (sørgelig!)