Nortabs

[G]Vi har gått under faner og flagg

[C]på en lang vei fra natt imot [G]dag.

[G]Hån og [D]spott har vi tålt,

men når [G]styrke ble målt

var vi [C]sterkest – vi [D]kjempet i [G]lag.

--

[G]Det har hendt våre rekker ble brutt

[C]av soldater med kuler og [G]krutt.

Men vår [D]mannsterke hær

[G]med de brukne gevær

sto som [C]fjell, og de [D]seiret til [G]slutt.

--

Mang en bauta vil stå uten navn
– reist av tårer, av sult og av savn –
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mai-løv som vi fikk i favn.

Det fins de som har snudd seg og gått,
som tror frihet er no’ man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.

Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.

Du skal synge, men aldri i moll!
Du skal kjempe, men aldri med vold!
Tusner støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD!