Nortabs

Am D G



             G                             D
Her vokste æ opp, og stella fjøset gang på gang,
                                             C          G
sadd me' hønsa på fanget og spelte monnspill for dei og sang.
                             C
Og her laga e min føsste melodi,
                G         D                     G
minner strømmer på, og du verden for ei nyd'lig tid.



Her gjekk æ ne' for å stelle pappas dyr,
her va det høns og gris og sau, men ikkje kyr.
Her gjekk æ ne' om æ va litt trist og lei,
dyra va mine venner og dei svikta ikkje, dei.



Ref:

      C                     G
Så farvel du gamle fjøs, nå skilles te slutt vår vei.
    D                    C     G
Alt må visst ta ein ende, mens sjela e' sår og lei.
      C                     G                    Em
Så farvel du gamle fjøs, nå skilles te slutt vår vei.
    Am              D                          G
Alt må visst ta ein ende, mens sjela e' sår og lei.



I elleve år har du vært del i min arbeidsplass,
og du va der då helsa gjekk i dass.
Bare ein kveldstur for å inn å lukte og se,
det gjorde så godt, du fekk mæ igjen te å smile og le.



E



Bridge:

         A            D          A
Du gamle fjøs, der så einsomt du står.
           E                              A
Tenk om du hadde vært fult av mange dyr i år.
           D                                A
For det va morro å gå i fjøset hver eineste da. 
         H7                    E
Så e får takke for den tia som va.



        A                   E
Nå e du tom og einsom og forlatt,
                                     D        A
ikkje liv i fjøset meir og ikkje ein gong ein katt.
                                    D
Framtia bestemmer å som kommer te å skje,
           A          E             A
men du ska vete at du alltid ve' ha me'.



E står og ser, og e feller ein liten tår.
D'e sånn det e for tia kommer og går.
Du har alltid vært og du e mitt blod og sinn,
å, du gamle fjøs, ja du ve' alltid ver' litt min.



Ref:

      D                     A
Så farvel du gamle fjøs, nå skilles te slutt vår vei.
    E                    D     A
Alt må visst ta ein ende, mens sjela e' sår og lei.
      D                     A                    F#m
Så farvel du gamle fjøs, nå skilles te slutt vår vei.
    Hm              E                          A
Alt må visst ta ein ende, mens sjela e' sår og lei.

            Hm              E                          A          A
Ja, for alt må visst ta ein ende, mens sjela e' sår og lei.



Coda/outro: versakkorder.